LYST TIL Å STARTE EGEN KROKKET KLUBB??
Nyheter
In English
Turneringer
Bilder
Styre
Dokumenter
Lover
Organisasjoner
Regler
Forum
Linker
Historie
Pressemelding
Nyhetsbrev
Kontakt
Siste nytt:
Norge deltar for første gang i European Masters!

Medlem av:

World Croquet Federation

Sponsor:
ServeTheWorld

SPOR

 



Godt Nytt År til alle croquetspillere! Croquetselskapets historiker har vært og undersøkt croquetspor i kulturarven, på Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bl.a..

Godt Nytt År til alle croquetspillere!

Croquetselskapets historiker har vært og undersøkt croquetspor i kulturarven, på Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bl.a.. Det var lite. Nasjonalbiblioteket har en bok og et regelsett ant. fra 1800-tallet, to regelsett fra 1920-årene. Fra de siste 50 årene en Jubileumsberetning fra Krokketklubben Kula, noen årganger av Jeløy Croquet Clubs The Swan (Tribune) og et program fra Krocketfestivalen… Det er stort sett det hele. I tillegg artikler i aviser dersom man har tid til å lete etter dem. Deicmanske har en dansk bok fra 1882 og en engelsk fra 1900… Idrettshøyskolen har et 4 siders hefte fra 1992. Her mangler det altså mye. Det positive er at det blir samlet inn mye digitalt.

Det er derfor et håp nå at vi alle skal se om det ikke er regelsamlinger, Årsberetninger, program for turneringer, diplom osv. som vi kan sende til Nasjonalbiblioteket, helst i 2 eksemplarer, men ett er bedre enn intet! Også sanger tar de imot!

Selv blant det lille som var fant Tore noe interessant, spesielt når det gjaldt baneoppsett, illustrasjoner, utstyr og begrep ang. utstyr.

En regelsamling som ant. er utgitt i Kristiania på slutten av 1800-tallet hadde 4 oppsett av baner. Det oppsett som brukes nå i Croquet, Norsk Standard fantes, men man holdt ikke til høyre, men skrådde over banen etter Krysset (som Haugaland Krokketklubb), ellers hadde man et oppsett med en bøyle midt på banen (som Brevik Croquet Team), et med en bøyle på hver langside og endelig ett med en bøyle på hver langside, men de står på tvers. Man slår utenfra og innover etter 3.bøyle og fortsetter på sidebøylen på samme side. De samme oppsett ble gjentatt i Kroketregler utgitt av Steensballe, Kristiania 1923 og i Krokketregler også utgitt av Steensballe, Oslo 1927. Ant. hadde de også utgitt de første reglene da de samme illustrasjoner finnes, men her var teksten gotisk og førstesiden blank, ant. hadde et stivere omslag (som på de to andre fantes) falt av. I 1923 reglene finnes en artig annonse for utstyr med priser (se illustrasjon). Dessverre Strandpromenaden finnes det lite om korte køller, kun en kritisk bemerkning til et spill med hjemmelaget utstyr hvor køllene var korte, så korte at man måtte stå bøyet som om man slo gresset med en sigd. Ellers var damene tydeligvis med, den danske boken fra 1882 (oversatt fra engelsk) anbefaler vakre støvler til damene slik at herrene skal kunne nyte synes av en vakker ankel, ellers anbefales hansker for sarte hender, men de må sitte godt ellers mistes grepet!

En ny type bøyler (eller buer, nå også kalt porter) ble funnet, se illustrasjon til krysset. Videre ble Krysset (som man i Sverige kaller Kirken) kalt Buret. Det hadde en bjelle hengende under (se illustrasjon). Pinnene ble kalt stokker eller pæler. Klipsene (klypene) man har i Association og Golf Croquet hadde man alt i 1882. De ble da kalt mærker, og ble ikke anbefalt. Man hadde også Tunneler, det var smale bøyler. ”Tæt-Croquet” var fast croquering (se illustrasjon), Løs- eller Glide-Croquet (løs croquering) ble ikke anbefalt. Det tok for lang tid.

Vel, se nå etter i lader og skuffer om dere ikke har noe å bidra med slik at vi ihvertfall nå setter spor etter oss!

For figurer nevnt i denne artikkel, se http://home.chello.no/~jcclub/Nyheter.htm





Les flere nyheter

2006.01.16


 


|Nyheter |NM |Turneringer |Bilder |Styre |Dokumenter |Organisasjoner |Regler |Forum |Linker |Historie |Pressemeldinger |